Bergen

  Follo







  Oslo







FORSIDEN

 

 

Arne Arrestad svarer på spørsmål om hverdagslydighet og problematferd. Arne er forfatter av boka 100% positiv hverdagslydighet og driver Siddis Hundeskole i Stavanger.

Se alle spørsmål til Arne Aarrestad


Hissig Tibetansk Spaniel

Hei.
Vi har en Tibbegutt på snart 2 år. Han er helt umulig for tiden. Det er en prøvelse å gå tur med ham, for han knurrer og glefser etter hunder, mennesker, sykler, søppeldunker etc. Vi har latt ham hilse på andre hunder, men det ender som regel med at han flyr i den andre hunden, og vi må ta ham bort med makt. Hans beste lekekamerat er en Dachs, de er sammen stort sett hver dag, og har det kanon-kjekt ilag. Men nå bare venter jeg på at han skal ødelegge det også. Vi har jo fått høre at Tibber er sære, men at de var så sære, var jeg virkelig ikke klar over. Han er rolig når det ringer/banker på døren, det er ikke alltid han gidder å sjekke hvem som kommer engang, så det er ikke bare det at han vokter territoriet sitt, det må være noe mer som ligger bak. Jeg har nesten fått nok... Han er så skjønn ellers, og ungene forguder ham. Men når vi har ham i bånd og han møter andre hunder, glefser han etter den som holder båndet, og han stopper ikke før vi har bokstavelig talt dratt ham vekk fra situasjonen. Vi har prøvd å sosialisere ham, vært på ringtrening, og virkelig prøvd å la ham treffe både hunder og mennesker. Men det nytter ikke. Vi får ikke kontakt med ham i disse situasjonene, vi klarer ikke å "bryte moduset" han er i, han biter og skriker og knurrer som om han er besatt. Hva i allverden skal vi gjøre? Jeg orker ikke å ha det sånt lenger. Nytter ikke med godbiter heller, for det er absolutt ingenting som frister ham. Hilsen frustrert hundeeier.

(Besvart 13.08.2009)

 

Hei frustrert hundeeier

Dersom det kan være en trøst, dere er ikke alene om problemet. Årsaken er oftest at hunden ikke er blitt tilstrekkelig sosialisert i ung alder, i sosialiseringsperioden. Denne perioden er meget viktig for hvordan hunden senere skal kunne omgås fremmede hunder og mennesker. Om hunden ikke er tilstrekkelig sosialisert, om den ikke har lært at fremmede hunder og/eller mennesker ikke er farlige, vil den føle en del usikkerhet i møte med dem. Denne usikkerheten kan lett føre til den atferden som du beskriver din hund har. Årsaken er helt sikkert ikke at det er en ”tibbe”, men at den ikke er blitt tilstrekkelig sosialisering.

”Tibber” har ofte lett for å bli sinte, aggressive når de blir redde og føler seg truet. At hunden din går godt sammen med Dachsen er helt naturlig. Han kjenner denne hunden og da oppfattes den ikke som farlig. De aller fleste hunder som har samme problemer, har kjente hunder som de går meget godt sammen med. Det er derfor det er så viktig at valper som fremdeles er i sosialiseringsperioden får møte fremmede hunder, de må lære at fremmede hunder er o.k., og de må fortsette å møte fremmede hunder i hele oppveksten og faktisk hele livet.

Du bør prøve å få kontakt med en atferdskonsulent, en person med kompetanse som kan hjelpe deg. Det er ikke enkelt å få dette til å fungere bare ved å få noen råd, litt avhengig av hvor stort problemet er.

Når det gjelder bruk av godbiter får vi dem alltid til å fungere, men det kreves at treningen legges opp riktig. Dette krever en god grunnleggende trening i et rolig miljø og det er nesten alltid ensbetydende med inne i huset. Den grunnleggende treningen består i hovedsak av øyekontakt og ”sitt” øvelser. I tillegg må du få hunden lydig slik at den hører på deg når du ønsker kontakt. Dette oppnås ved å være konsekvent og belønne hver gang du ber om kontakt og hunden reagerer. Dette skal dere også starte med inne.

Når treningen fungerer inne, flyttes den ut i rolige omgivelser. Det må først fungere uten forstyrrelser, før du kan trene med forstyrrelser. Andre hunder er den største forstyrrelsen og må trenes på til slutt.

Dere må med andre ord lære hunden å kunne være i ro i forhold til andre hunder og alt annet den reagerer på ved å holde avstand og ved å belønne hunden for å være i ro. Dette medfører også at hundens usikkerhet i situasjonen gradvis reduseres og forsvinner. Gradvis må avstanden reduseres inntil den kan passere alt den i dag reagerer på.

Dette er en meget kort forklaring og mer detaljert beskrivelse vil du finne i andre svar, men du bør oppsøke en atferdskonsulent som kan hjelpe deg. Lykke til.

Hilsen Arne

Neste spørsmål


Logg inn for å kommentere denne artikkelen


Spørsmål & Svar til Arne Aarrestad

 

1

 


spacer
leftgradient rightgradient

Vil du annonsere her?